|
Brasme er en karpefisk med en høy og flat kropp, den finnes i ferskvann i Europa. De er ikke
i slekt med havbrasmene (familien Bramidae). I Norge finnes bare en art, vanlig brasme, Abramis brama. Dens
nære slektning fliren, Blicca bjoerkna, omtales for seg. Vanlig brasme har sammentrykt kropp med høy rygg og et kort
hode. På oversiden er den grå til svart, sidene er lysere, mens buken er sølvaktig og finnene grå eller blåsvarte. Brasme
forekommer vanligst i stillestående eller sakterennende vann med rik vegetasjon. I Europa finnes den hovedsakelig i nord for
Pyreneene. Som regel svømmer den i stimer, og i hver stim er individene omtrent like store. Som regel finnes stimene nær bunnen,
unntatt på varme sommerdager, da brasmene har en tendens til å ligge rolig tett ved vannflaten. De kan bli opptil 80
cm lange og veie 9 kg, men hos kommer den bare opp i en vekt på 2-3 kg. Brasmene er stort sett vanskelige å fange. De lever
av innsektlarver, bløtdyr og ormer som de siler ut av det mudderet som de suger i seg. Mudderet spyttes ut igjen til slutt.
Svelgtennene sitter i to rekker hos flire, hos brasme i en enkelt rekke. Om sommeren gyter brasmene på svært grunt vann, og
i store stimer. Den gyter enten på brasmegress eller oversvømt gressmark. I denne tiden er det lett og fange brasme i ruse
eller med kastenot. Hos oss vokser brasmen langsomt, og blir først kjønnsmoden ved 10-årsalderen når den er ca. 20 cm lang.
Den finnes i Norge i de sørligste delene av landet nord til Elverum, Mjøsa og Tyrifjorden. Fra fiskernes synspunkt er det
til stor ergrelse at brasme så lett krysser seg med mort. Krysningene ligner mest på mort, men blir mye større. Antatte
rekordmort har derfor ved nærmere ettersyn vist seg å være krysninger mellom de to artene. Krysningene kan lett
skilles fra mort ved at de har 15-19 forgreinede finnestråler i gattfinnen, mens det er 9-12 hos mort og 23-29 hos brasme.
|
