|
Laue er en liten karpefisk, ca. 20 cm, som finnes i sakteflytende elver og store innsjøer
i Europa nord for Alpene og Pyreneene, og som også er funnet i Østersjøens brakkvannsområder. I Norge er lauen utbredt i de
sørøstlige delene av landet nord til Mjøsa, Elverum og Tyrifjorden og i noen elver i Vestfold. Lauen er en stimfisk og
ses ofte i overflaten når den fanger insekter. Den leter også etter vannlarver på bunnen. Hos oss gyter den på grunt
vann i slutten av Juli, og hannen får da grønnblå rygg og oransje finner. De klebrige eggene gytes mellom steiner på grunt
vann hvor det er en langsom vannstrøm. Lauer som lever i innsjøer, går opp i tilstøtende elver for å gyte. Tidligere fanget
man store mender laue lenger sør i Europa. De sølvglinsende skjellene ble brukt i produksjonen av kunstige perler. Laueskjellene
inngikk i perleessensen ("essence d'orient"). De skinnende guaninkrystallene ble vasket av eggene, og man klarte å utvinne
100g essens av 4-5000 fisker. Den egner seg ikke som matfisk. Noen steder benyttes den imidlertidig til grisefor og er viktig
føde for gjedde, abbor, gjørs og ørret.
|
