|
Sørv er en karpelignende, europeisk ferskvannsfisk i stillestående vann. Den er svært lik
mort, men fremre del av ryggfinnen er festet bak en loddrett linje fra basis av bukfinnen. Sørven er en vakker fisk med
relativt mørkt sølvfarget kropp, røde finner og øyne. Den blir større enn morten og når en vekt på ca. 1,8 kg. Sørven finnes
i mesteparten av Europa nord for Alpene. Den er en varmekjær fisk som ikke er vanlig i Norge. Den finnes bare i den sørøstlige
delen av landet: i Tista og Glomma til mørkfossen, i Moss-vassdraget og nedre del av Drammenselva. Den finnes også i
lavereliggende strøk i Vestfold og Telemark. Sørven lever i småstimer på grunt vann i rolige sjøer og elver. Om vinteren holder
den seg på dypere vann. Fisken spiser mye plantekost, men også snegler, fiskeegg og yngel. Store eksemplarer tar også mye
småfisk. Gytingen foregår i vann med minst 20 grader C i Juni. Over 100 000 egg festes til vannplanter. Eggene klekkes etter
3-10 døgn. Den første tiden sitter yngelen fastsugd til vannplanter. I 2-3 årsalderen blir sørven kjønnsmoden. Sørv har ry
for å blande seg opp i andre fiskers paringslek, og den danner derfor bastarder med enkelte andre karpefisker. Sørv biter
på krok agnet med mark, men den har ingen verdi som matfisk. I en viss utstrekning blir den brukt som agnfisk fordi den er
temmelig seiglivet.
|
