|
Lagesild er en sølvglinsende laksefisk med fiolett skjær på sidene og buken, mørkt olivengrønn
rygg og grå finner. Den ligner på sik, men skjelnes fra denne ved at den har tydelig underbitt. Den blir ca. 20 cm lang og
er da 4 år, men den skal kunne bli opptil 45 cm. Lagesild er er utbredt i Nordvest-Russland, Finnland, Sverige, Danmark, Norge
og den indre delen av Østersjøen. Hos oss er det store forekomster i Mjøsa, Hurdalssjøen, Storsjøen i Odal og i grensestrøkene
fra Kongsvinger og sørover. Dener utsatt i Tyrifjorden, Randsfjorden, Osensjøen og en rekke småvann på Jæren. I England og
Skottland er den også utsatt. Den er kjent under mange lokalnavn hos oss: lågasild i Lillehammer, vemme i Østfold, stinte
i Vinger og småsik i Odalen. Lagesild er en stimfisk som lever tett ved overflaten. Den liker seg i kjølige vannmasser, hvor
den lever av planktoniske krepsdyr og insektlarver. Den går opp i elver for å gyte, og dette skjer hos oss i oktober. Hver
hunn gyter 700-8000 egg på sandbunn og grus, men i Vinger finnes det også vårgytende former av lagesild. De klebrige
eggene ligger lenge på bunnen og klekkes først neste vår. I Mjøsa er visstnok Lågen den eneste gyteplassen. Lagesilda
er ved Lillehammer i midten av september, men går ikke opp i Lågen før det blir gunstig vanntemperatur for gytingen (1-5
grader). Det er under den store gytevandringen at lagesildfisket foregår. Den fnges i garn og not, men også med håv og mæl,
og utbyttet er vanligvis over 100 tonn årlig. Dette høstfisket har pågått i lang tid, i allefall siden bronsealderen. Lagesilda
er velsmakende og spises ofte røkt.
|
